Alle vil ha en bit av iren, men hvem vil han selv møte? Ferguson, Diaz, St-Pierre, Malignaggi eller noen ingen hadde sett for seg?
Conor McGregor har tatt kampsportverdenen med storm helt siden han debuterte i UFC med en overlegen seier over Marcus Brimage i Stockholm for over fire år siden. Med unntak av et tap for Nate Diaz i weltervekt, som på det tidspunktet var to klasser over hans opprinnelige vekt, har han gått fra triumf til triumf både i og utenfor oktagonet, Sist med en eventyrkamp i boksing mot selveste Floyd Mayweather. Sportslig sett ingen stor suksess, men McGregor har reist standarden til uante høyder når det kommer til popularitet, promotering og pengeinntjening.
Conors enorme status gjør også at han på sett og vis kan heve seg over de allmenne retningslinjene andre UFC-utøvere må forholde seg til. Det er langt fra normalt at en utøver istedenfor å forsvare sitt nyervervede tittelbelte får lov til å gå en «showkamp» langt utenfor sin normale vekt, og langt mindre at han i tillegg får gå en returkamp fem måneder senere. Det at han fikk beholde fjærvektstittelen i 11 måneder uten å gå kamp, men samtidig ta et nytt belte i lettvekt er det ingen andre enn «Notorious» som hadde fått til. Derfor er det ingen som bombastisk tør å fastslå at han kommer til å møte tittelutfordrer Tony Ferguson neste gang, selv om dette er normal kutyme og president Dana White allerede har annonsert at kampen må skje.
Det er nemlig penger og popularitet som gjelder i vår kapitalistiske verden. Conor har ikke mer å bevise sportslig. Han kan gi seg i dag og likevel ha satt spor som aldri vil kunne viskes ut fra kampsporthistorien.
En trilogi mot Nate Diaz vil selge meget godt blant hardcore fans verden over. Diaz-brødrene har en stor og hengiven tilhengerskare som vil nyte synet av en blodig McGregor. Kampen har absolutt ingen sportslig relevans av flere årsaker. Lillebror Diaz har for eksempel ikke møtt noen andre enn Conor siden 2015, men kampen vil gi både utøvere og organisasjonen en smekkfull lommebok.
I det siste har det også vært drodlet rundt en mulig kamp mot legenden George St-Pierre. En kamp mellom to av sportens aller største gjennom tidene vil være meget innbringende for alle parter, men det er mange brikker som skal falle på plass for at dette kan bli en realitet. For det første er GSP satt opp til å møte Michael Bisping til en tittelkamp i mellomvekt i starten av november. Canadieren har sagt at han planlegger å legge opp dersom han taper, samtidig som vinneren i utgangspunktet skal gå kamp mot den midlertidige mesteren Robert Whittaker på nyåret. Dernest må en huske på at det er flere vektklasser som skiller utøverne. McGregor går når i lettvekt (155 lbs), mens GSP skal slåss i mellomvekt (185 lbs). Skal det bli en kamp mellom disse gigantene bør den gå i weltervekt (170 lbs).
Den siste som for alvor har meldt seg på i kampen om Conor er den gamle proffbokseren Paulie Malignaggi. 36-åringen kom for alvor på alles lepper etter at McGregor-leiren viste bilder av at han fikk juling av den irske MMA-utøveren i en sparring forut for kampen mot Mayweather. Dette førte til både munnhuggeri og bitter stemning mellom utøverne. Nå ser Paulie sitt snitt til å tjene noen ekstra grunker på uoverenstemmelsene. Blir det kamp i oktagonet? Forhåpentligvis ikke.
Sportslig sett håper de aller fleste at Conor tør å gå tittelkamp mot den uortokse og livsfarlige Tony Ferguson allerede før nyttår, men her er det mange som skal ha et ord med i saken. Ting vil nok bli klart i løpet av nærmeste fremtid så her er det bare å følge nøye med på hva som blir McGregors neste grep.
